Monthly Archives: mai 2012

Et vidunder og litt babystrikk

Gratulerer med vel(håper jeg, vet at det regnet og til og med sluddet noen steder) overstått 17. Mai alle sammen!

Det er ingenting som gjør meg så høytidstemt og får meg til å føle meg så flott når jeg tar den på, og så salig og lykkelig lettet når jeg tar den av, som bunaden. I år var den på for første gang på 8 år, det var stas.

Noe annet, som var MYE mere stas, var forrige helg da vi fikk hilse på det ferskeste familiemedlemmet vårt – nok et vidunder!

Jeg blir like rørt hver gang! Når en får en sånn liten skapning i hendene, kan man vel nesten ikke annet.

Tante hadde selvfølgelig strikket til den nye verdensborgeren.

Det kunne brukes med en gang. Tunika fra SandesGarn sitt hefte 0808. Jeg har strikket str. 1/2 år, men på tynnere pinner (2 og 2,5).  Madam Møllers babysokkar er hentet fra Nøstebarnboka og lua det samme. (lua får jo ikke dere sett her da, men det kommer…..bare vent i tålmodighet.)

Detaljbilder av tunikaen, den var gøy og faktisk ganske enkel å strikke.

Her er bildet av lua og et par sokker fra Myk start boka.

Sokkene skulle egentlig vært to rapporter lengre, i følge oppskriften, men til en nyfødt som skal bruke dem sånn littergrann – rett før det skal bli kjempefin og varm sommer – og så vokse ut av dem, så var disse lange nok.

Det har, som jeg har nevnt tidligere, blitt endel babystrikk i det siste. Dette bildet blir kanskje litt overveldende, så jeg får presentere litt og litt. I dag får det bli med det lynglilla, så får vi se hva som kommer etterhvert.

Tenk, jeg som har to jenter  begynte ikke å strikke slike ting som dette, før de var for store til å bruke det. Hadde vel ikke så mye tid heller da, det er vel noe med det.

Sitter å blogger med en hel jentegjeng rundt bordet. De sitter å tegner og prater om slikt som jenter i den alderen gjør (10 – 12 år ). Jeg tenker at tida har gått fort fra bleieskift og ammetåke, til at hvilken artist som er den beste, er det om står i sentrum. Litt sentimental – men absolutt fornøyd med mine to vidunder!

Ha en vidunderlig langhelg og gi en (uventet) klem til noen du er glad i!

Kjersti

Advertisements

Gammelt «gull» blir oppslagstavle

Snuppa liker å pynte. Snuppa er glad i musikk. Snuppa liker å fylle veggene på rommet sitt med bilder av de artistene hun liker. Snuppa har ikke et veldig stort rom.

Når man fyller opp veggene på denne måten, får man ikke akkurat rommet til å virke større.

På loftet hos Fru Langstrømpes foreldre fant vi et digert speil med flott ramme.

Disse var ekstremt moderne på slutten av 90 – tallet, men populariteten har vel falt hos noen. Fint for oss.

Vi tok ut speilet, fikset rammen og startet et møysommelig malerarbeid.

Etter et lag med heftgrunn og noen timers tørking kom vi ut for å ta første strøk med maling. Da hadde gullmalingen (sjokk : rammen er ikke laget av ekte gull) reagert på heftgunningen så store dele av rammen hadde samme farge som Frihetsgudinnen. ( Fillern, glemte i forfjamselsen å ta bilde av det, men du klarer nok å se det levende for deg, tenker jeg…..hvis ikke, prøv igjen)  Vi tok allikevel sjansen på at noen strøk med maling til ville gjøre susen. Det ble 3 eller 4 strøk til.

Snuppas oppgave ble så å rydde veggen.

SE SÅ MASSE DEILIG VEGGPLASS! Uglene fikk bli!

Vi valgte å male rammen i samme fargen som veggen (bomull) fordi rommet er lite og rammen ruver nok i seg selv, med sine krinkler, snirkler og umulig-å-få-maling-inni-kroker.  På baksiden stiftet vi fast hønsenetting (kjøpes i 10 m ruller på Felleskjøpet for litt under 100- lappen) .

Uglene ble litt «satt i bur», men de har ikke klaget foreløpig. Snuppa har fylt rammen med sine favoritter blant favorittstjerner samt ting og tang festet med små klesklyper i stål og vi er fornøyd med vel utført mor/datter- prosjekt.

Dette var et billig prosjekt.

Ramme var gratis – takk til mor og far Langstrømpe. Heftgrunn hadde jeg en rest av – godt å få brukt. Maling hadde jeg en litt større rest av – godt å få brukt. Pensler hadde jeg fra diverse maleprosjekt i fjor,  hvor jeg var flink å vaske dem etter bruk – klapp på skulderen til den fornuftige delen av meg. Oppheng hadde jeg liggende i en skuff og stiftemaskin var allerede i husstanden. Det eneste utlegget jeg hadde var på klesklypene – de ble kjøpt hos en bokhandel som skulle legges ned, ca 30 kr for 30 stk og for hønsenettingen som altså kostet litt under 100 – lappen.  Absolutt akseptabelt, synes jeg.

Spørsmålet er nå hva jeg skal gjøre med litt over 8 meter hønsenetting?

Jeg får bruke de «små grå» litt! Hva jobber dine «små grå» med for tida? Noe spennende, noe nytt, noe stort eller er de i hvilemodus?

Vi snakkes/sees helt plutselig!

Kjersti

Joda, så sånn kan det gå!

Tida går fort når man har det gøy, sies det!

Joda, tida går fort, selv når man ikke nødvendigvis har det så gøy også. At det skulle gå en hel måned fra forrige innlegg til det neste var vel ikke helt planen.  Du vet kanskje hvordan det er? Jeg har vært på husmorferie (eget innlegg kommer) og tenkte at det kunne være én uke uten blogging. Ja, så fikk jeg helt «avslutningsvegring» på alle mine ørtifjørten håndarbeidsprosjekter (mange egne innlegg kommer når de blir ferdige) + diger motstand i oppskriften på ett av dem (eget innlegg kommer), som igjen førte til at lysten til å blogge ikke  var videre enorm. Det ene førte til det andre, fridager (deilig), ingen ferdige prosjekter (kjipt), besøk fra Langtvekkistan (veldig koselig), håndballcup (gøy og grunnet mine problemer med å begrense engasjementet – litt vel energikrevende) med påfølgende dager i sengen. Joda, sånn går no dagan!

Synes du jeg klager? Det er overhodet ikke meningen. Prøver bare å forklare! Du synes kanskje ikke jeg trenger å stå til rette for deg!?! Nei, kanskje det er meg selv jeg føler jeg må stå til rette for. Ja, så setter jeg jo veldig pris på dere som er innom, bare for å se eller som også legger igjen spor etter dere. Ser at dere har vært trofaste, selv om jeg har bidratt meg ytterst lite i det siste.

På lørdag satte jeg meg for å skrive et innlegg, hadde flere innlegg klart i hodet, men det kom ikke et ord. Hva? Skrivesperre? Passer meg ikke!!!!

Det er rart hva som kan snu tilværelsen. Søndag kveld ble jeg tante igjen. Jubelen stod i taket. Gledestårer og dans i stua er naturlige ingredienser når vi får sånne nyheter. Ei perfekt lita tulle så dagens lys -og plutselig ble  mange prosjekter  ferdig i en fei!  Status på tantefronten er nå 4 gutter og 3 jenter (pluss at jeg har to liksomtantejenter i Oslo også da). Synes det er like fantastisk hver gang et fiks ferdig menneske kommer til verden. Sukk! Rørt!

Ja, så nå kan dere vente dere litt av hvert i dagene som kommer, kan iallefall love litt babystrikk 😉

Været? Kom Mai du skjønne milde? Nei, det kan vi ikke gjøre noe med, men det som har vært presentert denne uka – jeg liker det ikke!

Sees om litt!

Kjersti