Monthly Archives: desember 2011

2011/2012

 Jeg vil begynne innlegget med å takke alle dere som ser innom bloggen min, dere som legger igjen kommentarer og dere som bare sveiper innom.  Jeg setter utrolig stor pris på det og det har gått over all forventning siden jeg startet i april.  Jeg håper å se/høre mere til dere  i året som kommer, så skal jeg prøve å finne ting som er interessante nok til at dere vil fortsette å komme på besøk. Dere gir meg energi!

Vel,  årets siste dag nærmer seg og jeg har tenkt å være  å være litt sentimental, nostalgisk, ettertenksom og tullete ? Synes det er absolutt på sin plass.

Alf Prøysen skrev:

» Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står. Med blanke ark og fargestifter tell…..» 

Nytt år, nye muligheter. Hvordan gjorde vi nytte av det i året som gikk? Kan vi gjøre noe annerledes denne gangen? Mye kan jo tenkes gjennom, planlegges og has som mål, men så er det ikke alt vi kan styre.  Dessverre og heldigvis!

Året vi nå forlater har vært fylt med mange utfordringer, både i verdensbildet, i vårt lille land og privat.  Noe er så fjernt,  stort og grusomt at det er vanskelig å ta innover seg.  Noe er så nært, grusomt og ufattelig at det er vanskelig å begrense hvor mye det går innpå en.

Året har også vært fylt med gleder og gode opplevelser, også her i verdensbildet, i vårt lille land og privat. Jeg kunne jo nevnt eksempler i fleng, men saken er den at dere alle sikkert har forskjellige opplevelser selv, av hva som passer hvor og hvor mye vekt dere vil legge på de enkelte ting.

Jeg er vel ikke kjent for å fatte meg i korthet, hverken muntlig eller skriftlig. Jeg så et sitat på facebook og det passer egentlig ganske godt på meg:

«Problemet mitt er at munnen går så fort, at ofte har jeg allerede sagt noe  før jeg kommer på at jeg egentlig er beskjeden»

Mange ganger har jeg tenkt at jeg skal forandre på akkurat det der – skravlinga. At jeg skal sitte stille og holde munn.  Når jeg øver på det, så blir folk bekymra og lurer på om noe er galt, om jeg er sur eller dårlig. Hmmm….! Slanking har vel også streifet hodet noen ganger ved årsskiftene, økt treningsmengde, mindre godteri, flinkere til å besøke besteforeldre – er det bare meg eller er vi flere som pålegger oss selv dårlig samvittighet når vi er iferd med å gå inn i et nytt år?

Hans Erik (idol dommer) sa noe som fikk meg til  å skoggerle, men også til å tenke litt, under en av idolsendingene i høst. Det hadde vært mye kritikk til Vegard (2. plass i finalen) . Han fikk så hatten passet og ble betegnet som pub-sanger, kjedelig, dårlig vokal osv. osv. Men så gjorde han en opptreden som gikk helt i tråd med det han selv ville og slik han hadde gjort før.  Dommerne snur på flisa og er fornøyd.  Så kommer sitatet:

» Det å prøve å gjøre deg til en annen enn den du er, er som å skifte vinterdekk på en tomat. Det er utrolig tidkrevende og totalt meningsløst!»

Det synes jeg er ekstremt godt sagt og jeg synes også at du skal ta det til deg å være deg selv i det året som nå er iferd med å komme.

En annen ting, jeg er god til,  er at jeg er en mester i å overanalysere ting. Like før jul så jeg en episode av «Privat praksis» som satte fingeren på det. Her handler det om en gjeng med leger og psykologer som jobber tett sammen(tidvis litt vel tett) om pasientenes ve og vel.  Cooper (psykolog) og Charlotte (lege) er gift og en kveld er de like oppgitte begge to. Gjorde de nok, presset de pasientene for mye eller for lite, skulle de fortalt dem mer eller ble det for mye informasjon,  burde de gitt mer av seg selv, ble de farget av sine egne opplevelser osv. osv.  Situasjonen er velkjent for meg, ikke som lege eller psykolog, men som menneske overfor mine medmennesker.  Charlotte (tørrlagt alkoholiker) kommer da med dette sitatet fra et av AA – møtene hun har vært på. Sitatet er velkjent, men det var en god påminnelse, iallefall for meg – og kanskje du også kan nyte godt av det!

«Gud gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å se forskjellen.»(Ukjent)

Ønsker deg et spennende, innholdsrikt og godt nytt år,  hvor du kan være deg selv og gjøre ditt beste – det er nemlig godt nok!

Kjersti

Reklamer

Tova hjerter

Nå nærmer det seg veldig. Det er lille julaften og Fru Langstrømpe synes det er helt greit. Alt er pakket, klappet og klart………kanskje ikke helt som jeg hadde i tankene og akkurat slik jeg hadde drømt om i utgangspunktet, men mer enn godt nok for at vi skal få en trivelig og god jul (og litt i overkant av hva jeg egentlig orker.) Og det må da vel være godt nok? Eller?

Har laget hjerter til jul jeg, tova hjerter.

Likte du disse?  Jeg har laget dem helt selv og gitt til mange i julegave i år. Ville du hatt? Du kan lage selv, veldig enkelt. Det er nok ikke som å «finne opp kruttet», men hvis du lurte på om det gikk ann og eventuelt hvordan så kan jeg vise deg hvordan du gjør det!

Hvis du har rester, bruk det (jeg har gjort det på det grå) og velg hvilke farger du vil ha på hjertene. Jeg har valgt (som dere helt opplagt ser på bildene) rødt , grått og hvit. Garnet jeg har brukt er PT 3, Vamsegarn og fritidsgarn. (Synes personlig at fritidsgarn har den fineste julerøde fargen). Du trenger ca 100 g av hver farge og en rundpinne nr 6. Jeg la opp 80 masker og strikket rundt til jeg var tom for garn .

Tov på 60 grader, med MILO (lukter mye bedre enn med grønnsåpe, synes jeg) og et gammelt håndkle. Det er viktig at det toves skikkelig, for vi skal jo klippe hjerter etterpå. (kan være lurt å ta en titt i lofilteret på vaskemaskinen hvis du tover mye, det loer nemlig litt).

Klipp over «tuben» slik at du får et rektangulært stykke. Lag en hjertemal med en form som du liker og klipp ut.  Sett en snor i til slutt, og VIPS ferdig!

Jeg fikk 11 hjerter av hver farge. Dette kan jo selvfølgelig variere etter hvilken størrelse en har på hjertet.

Du kan jo velge å ha silkesnor, pynte med knapper, perler eller hva som helst. Jeg liker dem enkle med hampsnor i.

Synes det var vanskelig å velge om jeg skulle ha bare røde, bare hvite, bare grå eller en lett blanding i vinduet på døra i gangen, hva synes du?

I morgen er det julaften! Jeg har mange tanker rundt det, noen gode, noen litt vonde,  noen litt grublende….det er mange skjebner. Mitt hjerte banker nok litt spesielt  for de som må feire med en ungdom for lite rundt bordet i år.

Jeg ønsker deg kun det beste for julen, det beste for deg og dine!

Juleklem fra Kjersti

Brødbaking

Jeg er nok ingen baker, men jeg får nå til litt av hvert likevel.  Men brød, det synes jeg er vanskelig å få til.  Er ikke det egentlig litt rart. Jeg kan bake boller, fine rundstykker, grove rundstykker, fraller og jeg vet ikke hva, men brød……. det er liksom så vanskelig det!?!

Vel, Fru Langstrømpe gir seg jo ikke ved første motstandsvei, så her om dagen satte jeg en brøddeig. Stor og god! Satte den til heving foran ovnen og………. sovnet!

Da jeg våknet kan man si at den hadde fått lov å stå til heving både vel og lenge. Noe den tydelig bar preg av!

Fikk samlet den sammen og knadd den godt. Godt smurte brødformer er viktig. Er så utrolig kjedelig når halve brødet henger igjen i forma, blir liksom ikke helt det samme med sånne røfflige skiver.

Så langt, alt vel, bare stekingen igjen, spenningen stiger, vil det gå bra denne gangen tro?

YES, DET BLE INNERTIER!  Brødene ble høye og fine, de ble jevnt stekt og alle gled ut av formen uten motstand.  Og det beste av alt var at jeg klarte det mitt i førjulsstria!

«Kan man glede seg over lite har man mye å glede seg over» – og en sånn ting som det her kan redde hele uka for meg! Et lite hverdagsunder rett og slett!

Noen hverdagsunder hjemme hos deg i det siste? Ikke? Sikker? Hvis du tenker deg om og riktig vil se etter, er jeg helt sikker på at du finner et!

Det nærmer seg folkens, det nærmer seg jul. Skuldrene har vært relativt høye i Fru Langstrømpes hus en liten periode,  men nå begynner det å gå seg til! I kveld skal jeg ha en skikkelig bloggerunde å se hva som har skjedd hos dere i det siste!

Pust inn, hold – hold – hold, pust ut x3 !

Kjersti

Julekrybben vår

Julekrybben er en viktig del av det å gjøre istand jul hjemme hos oss.  For oss er det er jo tross alt det som skjedde i Betlehem som er grunnlaget for at vi feirer jul! Jeg har hatt ulike varianter gjennom oppveksten, men når jeg for noen år siden bestemte meg for at jeg ville ha en ordentlig (les: dyr, stor, fiiiiin og tidløs) så falt valget på denne.

Synes den er så ren og stemningsfull.  Vi har allerede funnet den frem og ungene har fått lov å sette figurene slik de synes det skal være.

Disse englene er nok mine favoritter. De står fremme hele året! En på nattbordet og en i stua. De strutter av energi og positivisme i hverdagen!

Tusen takk til alle som er innom bloggen hver dag, selv om jeg glimrer med mitt fravær. Det er ikke så enkelt å blogge om ting og tang man lager, når dem man lager det til også er trofast besøkende på bloggen. Ikke er jeg særlig flink til å kommentere hos andre heller for tida, men jeg lover å komme sterkere tilbake – kanskje allerede i romjulen.  I mellomtiden er jeg veldig glad for besøk og kommentarer og plutselig – så skriver jeg et innlegg likevel.

Ønsker deg en skikkelig lavskuldrefredag!

Kjersti

Elgtrofe

Snuppa har en lærer som er over middels interessert i jakt! Han får med seg elgjakt, hjortejakt og ja, jeg kan jo ikke holde styr på alt han jakter på, men resultatet er at dattera har  fått med seg endel om emnet etterhvert.  I fjor hadde  han med seg et dyrehjerte som elevene fikk tatt i nærmere øyesyn. Veldig stas. I år felte han en hjort, men om han får hodet (til hjorten) som trofe på veggen vet jeg ikke.

Da Elisabeth med bloggen » Innerst i veien» hadde  Elglotteri i anledning bloggens 2- årsdag, tok jeg det som var å ta av lodd for min del, med tanke på at premien var en genial julepresang til nettopp denne læreren. (Julegave til læreren, tenker du!?! Ja, så men, de er ansvarlige for mine barns læring, trivsel og forgodtbefinnende 5 dager i uka, visst skal de få julegave).

Planen gikk i vasken! Jeg vant ikke! Ikke det at det var en formidabel overraskelse i seg selv, jeg vinner nemlig sjelden, men håpet var der jo!

Fru Langstrømpe slår til igjen og sier: » Så får jeg lage en selv da!»

Jeg var ikke så heldig å ha liggende hverken retrostoffer eller stoffer i «elgfarge», så turen gikk nok en gang til Stoff & Stil (må jo snart bli sponset) og det var jo greit å ha et mønster også da, så det ble også med hjem.

Dette var gøy! Alt annet ble lagt til side og det tok ikke lang tid før denne så dagens lys!

Ja, så var nok en julegave i boks! Eller?

I går kveld kom Snuppa ned, etter leggetid og proklamerte at læreren hadde bursdag, i dag. Vanligvis gir vi ikke bursdagsgaver til lærerne, prøvde jeg meg. Men så fortalte hun at de hadde hatt om avrunding på skolen og læreren var så misfonøyd med at han ble 35 for da måtte han runde oppover. Altså var han nærmere 40 enn 30. Når det gjelder det med alder, blir jeg veldig svak, liker ikke å bli eldre,  og liker spesielt ikke at jeg nå i to år har vært nærmere 40 enn 30. I dunkel vinterkveldinnebelysning ble elgen behørig fotografert og pakket inn.

Gratulerer med dagen, kjære lærer!

Men fillern, da er jeg jo en julegave i manko igjen! Hva er det som skjer da? De blir jo bare færre og færre.  Synes dette går litt i feil retning for min del!

Tilbake til julegaveproduksjonen, hvordan går det med dine forberedelser?

Ha en produktiv og litt avslappa helg!

Kjersti