Jeg vil begynne innlegget med å takke alle dere som ser innom bloggen min, dere som legger igjen kommentarer og dere som bare sveiper innom. Jeg setter utrolig stor pris på det og det har gått over all forventning siden jeg startet i april. Jeg håper å se/høre mere til dere i året som kommer, så skal jeg prøve å finne ting som er interessante nok til at dere vil fortsette å komme på besøk. Dere gir meg energi!
Vel, årets siste dag nærmer seg og jeg har tenkt å være å være litt sentimental, nostalgisk, ettertenksom og tullete ? Synes det er absolutt på sin plass.
Alf Prøysen skrev:
» Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står. Med blanke ark og fargestifter tell…..»
Nytt år, nye muligheter. Hvordan gjorde vi nytte av det i året som gikk? Kan vi gjøre noe annerledes denne gangen? Mye kan jo tenkes gjennom, planlegges og has som mål, men så er det ikke alt vi kan styre. Dessverre og heldigvis!
Året vi nå forlater har vært fylt med mange utfordringer, både i verdensbildet, i vårt lille land og privat. Noe er så fjernt, stort og grusomt at det er vanskelig å ta innover seg. Noe er så nært, grusomt og ufattelig at det er vanskelig å begrense hvor mye det går innpå en.
Året har også vært fylt med gleder og gode opplevelser, også her i verdensbildet, i vårt lille land og privat. Jeg kunne jo nevnt eksempler i fleng, men saken er den at dere alle sikkert har forskjellige opplevelser selv, av hva som passer hvor og hvor mye vekt dere vil legge på de enkelte ting.
Jeg er vel ikke kjent for å fatte meg i korthet, hverken muntlig eller skriftlig. Jeg så et sitat på facebook og det passer egentlig ganske godt på meg:
«Problemet mitt er at munnen går så fort, at ofte har jeg allerede sagt noe før jeg kommer på at jeg egentlig er beskjeden»
Mange ganger har jeg tenkt at jeg skal forandre på akkurat det der – skravlinga. At jeg skal sitte stille og holde munn. Når jeg øver på det, så blir folk bekymra og lurer på om noe er galt, om jeg er sur eller dårlig. Hmmm….! Slanking har vel også streifet hodet noen ganger ved årsskiftene, økt treningsmengde, mindre godteri, flinkere til å besøke besteforeldre – er det bare meg eller er vi flere som pålegger oss selv dårlig samvittighet når vi er iferd med å gå inn i et nytt år?
Hans Erik (idol dommer) sa noe som fikk meg til å skoggerle, men også til å tenke litt, under en av idolsendingene i høst. Det hadde vært mye kritikk til Vegard (2. plass i finalen) . Han fikk så hatten passet og ble betegnet som pub-sanger, kjedelig, dårlig vokal osv. osv. Men så gjorde han en opptreden som gikk helt i tråd med det han selv ville og slik han hadde gjort før. Dommerne snur på flisa og er fornøyd. Så kommer sitatet:
» Det å prøve å gjøre deg til en annen enn den du er, er som å skifte vinterdekk på en tomat. Det er utrolig tidkrevende og totalt meningsløst!»
Det synes jeg er ekstremt godt sagt og jeg synes også at du skal ta det til deg å være deg selv i det året som nå er iferd med å komme.
En annen ting, jeg er god til, er at jeg er en mester i å overanalysere ting. Like før jul så jeg en episode av «Privat praksis» som satte fingeren på det. Her handler det om en gjeng med leger og psykologer som jobber tett sammen(tidvis litt vel tett) om pasientenes ve og vel. Cooper (psykolog) og Charlotte (lege) er gift og en kveld er de like oppgitte begge to. Gjorde de nok, presset de pasientene for mye eller for lite, skulle de fortalt dem mer eller ble det for mye informasjon, burde de gitt mer av seg selv, ble de farget av sine egne opplevelser osv. osv. Situasjonen er velkjent for meg, ikke som lege eller psykolog, men som menneske overfor mine medmennesker. Charlotte (tørrlagt alkoholiker) kommer da med dette sitatet fra et av AA – møtene hun har vært på. Sitatet er velkjent, men det var en god påminnelse, iallefall for meg – og kanskje du også kan nyte godt av det!
«Gud gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å se forskjellen.»(Ukjent)
Ønsker deg et spennende, innholdsrikt og godt nytt år, hvor du kan være deg selv og gjøre ditt beste – det er nemlig godt nok!
Kjersti
Fru Langstrømpe 